De små flyvende vennene

Småfuglene har kommet tilbake og jeg har startet med å legge ut mat til de igjen. Det er som om de sitter og kaller på meg. Spettmeisene er blitt så tamme at de hopper bare bort på sidegrenen for fórmateren en halv meter unna når jeg fyller opp med solsikkefrø, peanøtter og annet snacks. Det kan virke som det er mulig å få de fingertamme. Har en katt i nabolaget som lusker mye rundt eiendommen her. Den er nå koselig den også, men ha den luskende rundt i "matfatet" er dårlig kombinasjon. Jeg er veldig glad i pusekatter, ja i de fleste dyr. Men her på fóringsplassen er den ikke velkommen. 

Husker så godt en av mine egne katter, som var fæl til å ta småfugler.
Bildet over beviser det. Rasen er Cornish Rex.

Revestreker

What does the fox say?, med Ylvis går som en farsott over landet. Strikkekjærringer har kastet seg på bølgen. Måtte jo lage et par jeg også til bonusguttene mine. Sandnes har visstnok lagt ut oppskrift, men disse er strikket med opplegg etter eget hode. Ulike revemønster ligger ute på nett, så det er bare å google.

Disse er fóret med fleeze, så ulla ikke skal klø på sarte små barneører, så blir de omtrent vindtette. Fleezestoffet kan kjøpes hos Stoff og Stil.

Tekst til luene kan en finne her.

Jeg har lagt opp 112 masker og strikket vrangbord. La opp 8 masker etter denne, til 120. Strikket så ca 15 cm før jeg fellet av som vanlige luer. Mønster som går helt rundt strikkes inn, enslige revehoder, broderes på med maskesting etterpå. Syr inn fóret til slutt. Fóret tar litt plass. Vil en ikke fóre de og de skal være til små barn, (6-8 år) holder det med å legge opp 100 masker og øke til 108 etter vrangborden.

Høst -13

Fine høstdager. Mye av løvet på trærne har sluppet taket. Småfuglene er tilbake på fóringsplassen og jeg har begynt å fylle opp fórmater'n. De er ivrige de små. Ser flere er kommet til. Det er vel ungene fra årets kull de har med seg. Spettmeisene er nesten tamme. Jeg kan gå bort til fórmater'n og de flyr ikke unna før jeg er knapt en meter fra de. En av de har satt seg på vinduskarmen på soverommet og pekket med nebbet to morgener på rad. Som om den vil varsle meg om at det er tomt for mat. Det er også kommet til flere småfugler som ser ut som spurver, med mye rustbrunt i brystpartiet og i fjærdrakten. Har ikke funnet ut hvilke fugler det er enda.
Har vært ute etter sopp i dag. Håpet å finne noe traktkantareller. De pleier det å være mye av på denne tiden. Men i år har jeg ikke funnet mer enn 15-20 stykker, mot normalt flere bæreposer fulle. Noe er skjedd i naturen. Hva?...
Hørte et smell fra gevær mens jeg var i marka, trolig en elg som falt. Møtte på en kar og ei bikkje som fortalte at det var felt en elg oppe på Kregnesbakkan.
Mens høsten går sin gang, med lune høstkvelder innedørs, strikketøy og levende lys, så er det også tiden for årets lammemiddager.
Det første lammelåret ble stekt denne helga. Et måltid som ble satt pris på.

Utbeinet lammelår, fyllt med hvitløk, kjørvel, rosmarin og pepper.
Lar det være igjen litt kjøtt på beina som blir med i kraftkjelen, som skal bli til saus. Kjøttet pelles fra og brukes i lapskaus, så det blir ikke noe svinn.

Så surre den sammen og ha på litt av de samme krydderier og urter utenpå. Dropper hvitløken utenpå, for den blir lett besk om den blir brent, når man bruner steika. Bruner den i ovnen på ca 220 grader i 20 minutter, før jeg skrur ned temperaturen til ca 160 grader og lar den steke ferdig på det. Noe av krafta fra beina har jeg i formen til steika så den får stekt i den, mens jeg øser av den over steika ca hvert kvarter. Til sist kan en ha noe av stekeskya i sausen, som gir fin smak.

Kraft på beina. Her la jeg på lokk etter at jeg hadde fosskoket de ei stund for å skumme av råskummet. Når man legger på lokk så blir krafta gjerne grå. Trekker man den uten lokk blir den fin og blank, om man skummer beina godt først. Til saus så spiller det ikke så stor rolle. Skulle man brukt krafta i suppe måtte man få den blank. Jeg legger på lokk for å slippe å få all dampen i rommet

 Dessert: Krumkakeskåler fylt med brun rømmekrem (sæterrømme som piskes med brunt sukker til krem), multer og honningglaserte valnøtter på toppen. En kaloribombe som faller i smak hos de fleste. 

Ferdig karamellisert. Legges på bakepapir og skilles lett med et par gafler, ellers blir de hengende sammen.

Honningglaserte epler med vaniljeis og fløtekaramellsaus

En dag hvor regnet plasker og kos inne frister mer.

Rens noen epler og del i tynne båter. Smelt smør i stekepanna og stek eplebåtene i smøret, ha på grovhakkede mandler eller nøtter og stek litt til. 

Ha på en god skje med honning og stek dette sammen til honningen karamelliserer.

Ta eplene over på et fat mens karamellen i panna får surre videre til den er passe brun. Hell på kremfløte og kok inn til en fyldig kremet honningkaremellsaus. 

En god tallerken med is, eplebåtene på og karamellsausen over.

Det skulle smake til søndagskaffen din også.

Meg smakte den fortreffelig! c",)

Sensommer

Nå er det fint i marka!
Nydelig natur hvor røsslyngen ligger som fiolette tepper innover skogene. 

Multene er avplukket og frosset inn.
Nå er det bringebær og blåbær som lokker i lynget.
Lun sensommersol og mange fine soppturer i skogene. 

Jeg har mine plasser hvor jeg høster sopp mer enn nok til eget bruk.
Det kan se ut som at det ikke er så mye kantareller i år som de to forgående år, som var fantastiske sopp-år. I dag har jeg kost meg i marka i mange timer. Plukket litt blåbær, bringebær og funnet en del sopp. Mye fåresopp, litt kantareller, en og annen kremle og piggsopp. 

Torden som buldret nært, men regnet lot vente på seg. Det spørs om det kommer til natta. 

Da er det bare å hive seg over å rense og dampe inn soppen.

Fåresoppen til venstre. Den blir gul når den varmebehandles. Fåresopp er en av de sikreste soppene en plukker. Den kan forveksles med franskbrødsopp bare. (Franskbrødsoppen er ikke giftig, men har en besk smak som gjør at den ikke egner seg som matsopp. Franskbrødsoppen holder seg hvit når den varmebehandles. Er du i tvil om det er riktig sopp er det bare dele opp litt av den og ha den i en liten kjele og koke den opp. Når den har kokt litt så blir den gul om det er fåresopp.)

Mange lurer på hvordan man damper inn sopp. Etter at den er renset, kuttes den i biter på ca 1 cm. Har man mye kan man dampe soppen inn i en stekepanne. Varm panna opp så den blir skikkelig varm, og hell soppen oppi til panna er omtrent halvfull. Soppen begynner å slippe væske straks. La den koke inn i denne væska. Kan godt la de være igjen litt væske så den ikke koker helt tørr. Væska har du sammen med soppen i beger eller poser som du fryser den inn i. Væska bruker du i sausen, når du lager middag, eller litt av den i soppstuingen, om du skal lage det av den. Ikke ha på salt eller krydder når du skal frysekonservere den. Du krydrer og salter når du bearbeider den videre senere.

Gule kantareller kan man fryse inn som de er, uten å dampe de. Selv fryser jeg inn litt av de uten å varmebehandle de, til de finere selskapsmiddagene. Resten damper jeg lett inn, så de ikke tar så stor plass i fryseskapet. Har man god frysekapasitet anbefaler jeg å fryse inn kantarellene uten å gjøre noe med de annet enn å rense de først og eventuelt dele de store. De blir best og finest ved tilberedning da.

Fisketur i fjellet

En nydelig dag i Vassfjellet. Masta kan sees bak i bildet under.

Damtjønna

Prøvde en ny teleskopfiskestang. Supertilbud på Europris 50% (99,- ). Kjekt å ha i sekken tenkte jeg. Har en grei stang fra før, men den er i to deler og tungvindt å frakte med når man skal gå langt i fjellet. Jeg fikk hva jeg betalte for i dette tilfellet. Snøret snurret seg og floket seg mange ganger så jeg måtte klippe av flokene gang på gang. Var knapt igjen tråd på snella når jeg var ferdig med fiskingen. Stanga brakk av i et av leddene. Bare driten! Fraråder å kaste vekk 100-lappen på den. Kjipt når en har gått langt og gledet seg til å fiske, så blir det bare krøllball.

Men jeg fikk en liten ørret. Ikke mye å skryte av, men fisk er fisk! Tok den på flue.

Det gode liv!

Hvitløksbrød - Foccaciabrød

(stor langpanne)

12 dl lunkent vann
halv pakke fersk gjær
1 ss salt
1 ss sukker
Bladene av en halv frisk basilikum eller ca 1 ss tørka basilikum
2 knoller kinesisk hvitløk, eller 1-2 knoller av vanlig hvitløk,  hakkes
1 glass hakka soltørka tomat (sil vekk oljen)
1 glass fetaost (sil vekk oljen)
ca 1 kg hvetemel
ca 0,5 kg fint sikta rugmel
___________

1,5-2 dl olivenolje
En neve maldonsalt

Lag en løs deig. Hakka tomater og ost som smuldres lett mellom fingrene has i deigen mot slutten mens kjøkkenmaskina går. Hell deigen i papirkledd langpanne. Fordel deigen lett utover. Hell på olivenoljen som letter arbeidet, den skal likevel på. Bruk fingrene og lag fordypninger over hele deigen hvor oljen fylles i hullene. (Oljen trekker inn i brødet mens det steker.) Strø over maldonsalt. Hev brødet i 2 timer, før det stekes i ovn på ca 200 grader i ca 30 minutter. (Brødet trenger ikke forheving.)
Hvelv brødet over på en rist og avkjøl når det er ferdigstekt.

Knallgodt som lettvint turmat. Deler en det i biter før en fryser det så tiner det underveis i sekken, om en skal på tur, og ikke gidder å smøre matpakke. Kan også deles og fylles med noe snadder som eks: salat, kylling, skinke, spekemat i alle varianter.

Oljen trekker inn i brødet under steking, og gjør det saftig.

Kjempegodt som tilbehør til tapas og alle slags grillretter.

Vassfjellet på sitt vakreste

En fantastisk nydelig dag i Vassfjellet. Ikke så mye turfolk til å være en søndag. Men en og annen familie på tur og noen hesblesende joggere møtte jeg. Selv hadde jeg en kombinert trim og nytelsestur, med medbrakt niste og kaffe. På tur ned tok jeg siste stopp ved Lomtjønnhaugen og drakk opp siste skvett av kaffen. Der ble jeg sittende lenge å nyte utsikten og se på mange tårnseilere som lekte i lufta. Multene har knytt seg og om 14 dagers tid er trolig det gule gullet klart for å plukkes.

Lomtjønna med Trondheim i bakgrunnen

Lomtjønna

Byneslaindet og Trondheimsfjorden

Trondheim i sikte

Damtjønna 

Urtete

Mange fine urter ute nå. Ut å plukke og tørke til vinterens helsebringende dråper. 

Her i denne kanna har jeg kjærringrokk-te.

Lykken er hjemmebakt bløtkake fra jenta mi. c",)

Pinsehelg i fjellet

Sydentemperatur i trondheimsområdet denne pinsehelgen.

En tur i fjellet fristet mer enn å ligge på solsengen. Så her er noen bilder fra turen.

Litt vått over myrene så burde tatt på vanntette tursko.

Ei koselig lita hytte jeg passerte. 

Rent drikkevann uten kjemikalier.

Bare å ta med primusen og koke kaffe underveis.

Stamtjønna. Mange ungdommer badet på andre siden.

Der var det kjekt å slå seg ned å få luftet føttene, som var søkkvåte gjennom skoene.

Lørdag for bakst og tur i marka.

Pølsebrød må være hjemmebakte. Helst med litt grovt, så det blir litt mat i de. Oppe i rett tid for å bake, for å ha med på dagens tur i marka. De kjøpte pølsebrødene smaker papp. Kan ikke fatte at folk kjøper de og langt mindre spiser de, når de kan velge å bake selv.

Skal en få grillet pølsene så trenger man et bål. Mye tørket kvist finner man i marka. Lurt å ta med en pose eller et tau så en kan binde det sammen, eller bære i. På bålplassene er det gjerne renset for den slags etter mye turfolk som har vært der tidligere. Når det tar fyr, da finnes det ikke den parfyme i verden, som slår duften av brennende ved fra skogen. Stor trivsel!

God vannføring i bekken. Spillet i vannet mens fuglene kvittrer- naturens musikk.

Takk for meg!

Selbuvotter og strikketøy

Det kommer da noe småtteri ut av strikkepinnene.

Historiske minner

En fin dag i marka. Fyrte opp et bål for å grille medbrakte pølser,  - trodde jeg.
Pølsene lå gjenglemt på kjøkkenbenken hjemme. Men en pose marshmallows lå i sekken etter en kjapp tur innom butikken på vei til fjells. Kaffestunden var berget!

Fulgte en sti og kom til dette gamle huset. Falleferdig stod det der. Det må ha vært nydelig der den tid det var i bruk og vedlikeholdt. Foran har det vært en fin terrasse som var ramlet ned. Alle glass som måtte ha stått i vinduer var borte. Kunne formelig kjenne fortidens mennesker som har levd der. Jeg liker historie og synes det er veldig interessant med spesielt lokal historie på steder jeg har tilknytning.

Jeg måtte ta det i synet nærmere. Tenk den utsikten utover Melhus i gamle dager, da trærne foran var små og utsikten ut over Melhus lå åpen. Det må ha vært fantastisk å være der. Tro om det var en bolig, eller om det var hytte? Kanskje noen av de lokale leserne mine vet?

Tenk når det var helt nytt og den fine terrassen foran.

Se de flotte bærebjelkene foran på terrassen. Nå hang de i løse lufta, og vitnet om gammel velstand.

Utedassen som hørte til huset. Det må være lenge siden det har vært brukt. Setet var veltet og dritten borte. Døren som hadde hengsel som fremdeles var intakt, var full av mose. Tror hvilket årstall husene var satt opp? Det stod noen møbler inne i huset, men jeg glemte å merke meg hvilket årstall de kunne være fra. Da ville jeg kanskje fått en pekepinn. 

Jeg skulle ønske vi fikk de gode gamle dager tilbake, men utviklingen av samfunnet, kan man ikke stoppe. Elektronikken, husene i høyden som hønsekasser, plassmangel, folk overalt, friheten som er blitt frarøvet folk. Tenk den gang man bare kunne rusle ut i marka med fiskestanga og fiske noen ørreter, uten og måtte melde fra til folk, eller betale for å bruke den frie naturen. Vi har mistet mye på veien.

Marka våkner til liv.

En tur i Vassfjellet en fin vårdag.

Snøen har sluppet taket mange steder og man kan ferdes til fots uten ski på beina.

Den lille fine gule hestehoven fortjener oppmerksomhet, der den gir stor lykke og følelse av ordentlig vår der den lyser opp i leirmelene. Så snart hvitveisen kommer så blir denne vakre blomsten sett på som ugress. Da skal man tenke på den glede den gir, som første tegn på vår.

En artig stolt emu jeg hilste på en dag.
Den nyter sikkert varmere dager den også, der den spankulerer stolt i innhengningen.