En fin dag i marka. Fyrte opp et bål for å grille medbrakte pølser, - trodde jeg.
Pølsene lå gjenglemt på kjøkkenbenken hjemme. Men en pose marshmallows lå i sekken etter en kjapp tur innom butikken på vei til fjells. Kaffestunden var berget!
Fulgte en sti og kom til dette gamle huset. Falleferdig stod det der. Det må ha vært nydelig der den tid det var i bruk og vedlikeholdt. Foran har det vært en fin terrasse som var ramlet ned. Alle glass som måtte ha stått i vinduer var borte. Kunne formelig kjenne fortidens mennesker som har levd der. Jeg liker historie og synes det er veldig interessant med spesielt lokal historie på steder jeg har tilknytning.
Jeg måtte ta det i synet nærmere. Tenk den utsikten utover Melhus i gamle dager, da trærne foran var små og utsikten ut over Melhus lå åpen. Det må ha vært fantastisk å være der. Tro om det var en bolig, eller om det var hytte? Kanskje noen av de lokale leserne mine vet?
Tenk når det var helt nytt og den fine terrassen foran.
Se de flotte bærebjelkene foran på terrassen. Nå hang de i løse lufta, og vitnet om gammel velstand.
Utedassen som hørte til huset. Det må være lenge siden det har vært brukt. Setet var veltet og dritten borte. Døren som hadde hengsel som fremdeles var intakt, var full av mose. Tror hvilket årstall husene var satt opp? Det stod noen møbler inne i huset, men jeg glemte å merke meg hvilket årstall de kunne være fra. Da ville jeg kanskje fått en pekepinn.
Jeg skulle ønske vi fikk de gode gamle dager tilbake, men utviklingen av samfunnet, kan man ikke stoppe. Elektronikken, husene i høyden som hønsekasser, plassmangel, folk overalt, friheten som er blitt frarøvet folk. Tenk den gang man bare kunne rusle ut i marka med fiskestanga og fiske noen ørreter, uten og måtte melde fra til folk, eller betale for å bruke den frie naturen. Vi har mistet mye på veien.
