Det er mye selskap i katter!

Javisst er det det! Det er masse selskap i katter! Skjer det lite, så får de ting til å skje. Om enn ikke alltid av positiv gjerning. Gjennom et langt liv har jeg kjøpt en og annen pyntegjenstand av brukskunstkarakter, som jeg har hatt stor glede av. Men disse gledene har Amsie - hunkatten, tatt seg av! Som et ekorn rundt i leiligheten, høyt og lavt, har hun sørget for og revet ned og knust det meste. Jeg hadde en gang vinduspostene fulle av blomster og kaktus, også der har Amsie hatt ryddeaksjon i årene som er gått. De gamle blomsterpottene jeg hadde ca 30 av i tallet i mine glansdager som husmor, de er en saga blott, etter at Amsie har knust dem alle. Det positive er at man får modernisert litt, med noe nytt. Det er jo for så vidt søtt å se på en levende katt i vindusposten også, fremfor planter som mer eller mindre er ”livløse”.
Til en viss grad har katter også preventiv virkning. I en gitt alder så er det ikke så enkelt å skaffe seg en elsker, sånn for en tidsperiode, eller for et lite eventyr en natt. En må bare innse at alderen har innhentet en! Men av og til så slumper det nå til at det ordner seg slikt. En lun god stemning, kåthet som damper i luften og det tegner en heftig hyrdestund, hvor man etter kunstens instinkter og regler havner i det lune redet. Godt i gang opp mot klimaks, og da hiver kattefaen seg opp mot døren, maoooo’er intenst og forlanger å få komme inn, ikke nok med maooooing, men den hiver seg opp på dørklinken og tar seg inn. Opp fra Eden og slenger udyrene inn på badet og låser døra, inn igjen til den ventende og prøver til igjen.. fortsettelse får bli uskrevet!
Vibratorer av såkalt HI-TEC vare – en dårlig kombinasjon med katter i hus. Når duracell’n tar løs, så kan du ta deg faen på at også kattene får med seg den lyden! De tror matmor er våken og tilgjengelig for å pjuske de. Slenge vibrator’n til side i ren forbannelse, opp og slenge kattene på badet og låse de inne. Tilbake for å fullføre avspenningen!
Skole og hjemmearbeid med kattene i hus; Glem det! Har du ryddet bordet og rigget deg til, så står en av dem og klaprer oppetter lårene og skal i fanget for å få kos, den andre i inntatt køposisjon og venter bare på å se sitt snitt til å jage unna den andre i ren dominans, og med eiermine overfor meg. Hiver den unna, og det går fem minutter og den prøver igjen. Den gir seg faen ikke!
Etter en stund gir de opp og begynner å tråkke og mase om å få ut. Pelsløse katter kan ikke være ute når det er så kaldt, de får urinveisinfeksjon av å fryse, og de liker heller ikke å være ute i kaldt vær. Men de har enda ikke glemt sommeren og den deilige varmen. Så etter ti minutter så forsøker de igjen, i god tro om at sommeren er tilbake, eller ved å forsøke en annen dør, hvor kanskje været er bedre utenfor. For å få fred koker jeg litt fisk, som de elsker. Da blir de trøtte og sovner noen timer. Men neida! Da er det å hive seg over matfatet, råspise til de spyr. Så er det å fly etter de for at de ikke skal spy på gulvteppene, som de finner det mest behagelig som underlag å spy på. Helst hopper de opp på en høyde, slik at de får spredd spyet mest mulig! Det ender med at jeg pakker bagen med skolesaker og drar til skolen for å jobbe, for i hele tatt å få fred!
Drevet fra mitt eget hjem av to katter!

Amsie og Rex