Nøtteliten på daglig besøk i hagen

En mild vårmorgen utenfor stuedøra.

Nøtteliten er på sitt daglige besøk. Det er blitt nær håndtamt. 

 

Utfordring for den lille å få tak i innholdet, men det greide å få tak i maten. Ekornet har både eplebiter, brød, solsikkefrø og vann i skåler på bakken. Etterpå gjorde den stor jobb i å grave ned av maten i området, til senere bruk. Den lille rakkeren hamstrer mat. :)

Vassfjellet i dag

For meg som ikke er glad i å gå på ski, så har det vært en fin vinter, tross streng tørke som har gjort at det har vært bålbrenningsforbud i hele Trøndelag. En kan gå til fots i gode fjellsko, i hele Vassfjellet, helt til topps. Der det er snøfonner er det nå så hard skare at en kan gå oppå den.
Tok turen opp til Vassfjelltoppen  fra Kvål i dag, møtte flere spreke sjeler på vei opp og ned. Fra bommen tar det omtrent en og en halv time å gå helt opp til masta, i greit turtempo. Toppen ligger ca 710 moh. Hadde med en termos med kaffe og et par skiver med geitost. På toppen blåste det så hustri vind at det var ikke råd å sette seg ned, så jeg rusla ned igjen etter å ha tatt noen bilder.

Masta på Vassfjellet. 

Bak masta, mot øst står et falleferdig lite hus.

Utsikten mot vest, mot Orkanger 

Utsikt mot Trondheimsfjorden, leia inn mot Trondheim til høyre.

Utsikt mot Reinsfjellet

Utsikt mot Trondheim, ser bare fjorden utenfor bergene.

Utsikt mot Trollheimen

Ei koselig bu, som står oppå Øyavollen i Vassfjellet.

 Ei falleferdig bu står også der oppe. Tro når den ble bygd og hvem som eier den, og historien? Det har sikkert vært mange trivelige stunder i bua der i gamle dager.

Ei falleferdig bu ved Øyavollen

Stoppa ved Øyavollen og inntok nistepakken og kaffen i en gapahuk oppi lia der. Koselig plass! Fantaserte om kyr og sauer på vollen sommerstid. Kunne høre kulokken... ;)

En trivelig gapahuk, hvor jeg tok en kafferast.

De små flyvende vennene

Småfuglene har kommet tilbake og jeg har startet med å legge ut mat til de igjen. Det er som om de sitter og kaller på meg. Spettmeisene er blitt så tamme at de hopper bare bort på sidegrenen for fórmateren en halv meter unna når jeg fyller opp med solsikkefrø, peanøtter og annet snacks. Det kan virke som det er mulig å få de fingertamme. Har en katt i nabolaget som lusker mye rundt eiendommen her. Den er nå koselig den også, men ha den luskende rundt i "matfatet" er dårlig kombinasjon. Jeg er veldig glad i pusekatter, ja i de fleste dyr. Men her på fóringsplassen er den ikke velkommen. 

Husker så godt en av mine egne katter, som var fæl til å ta småfugler.
Bildet over beviser det. Rasen er Cornish Rex.

Revestreker

What does the fox say?, med Ylvis går som en farsott over landet. Strikkekjærringer har kastet seg på bølgen. Måtte jo lage et par jeg også til bonusguttene mine. Sandnes har visstnok lagt ut oppskrift, men disse er strikket med opplegg etter eget hode. Ulike revemønster ligger ute på nett, så det er bare å google.

Disse er fóret med fleeze, så ulla ikke skal klø på sarte små barneører, så blir de omtrent vindtette. Fleezestoffet kan kjøpes hos Stoff og Stil.

Tekst til luene kan en finne her.

Jeg har lagt opp 112 masker og strikket vrangbord. La opp 8 masker etter denne, til 120. Strikket så ca 15 cm før jeg fellet av som vanlige luer. Mønster som går helt rundt strikkes inn, enslige revehoder, broderes på med maskesting etterpå. Syr inn fóret til slutt. Fóret tar litt plass. Vil en ikke fóre de og de skal være til små barn, (6-8 år) holder det med å legge opp 100 masker og øke til 108 etter vrangborden.

Høst -13

Fine høstdager. Mye av løvet på trærne har sluppet taket. Småfuglene er tilbake på fóringsplassen og jeg har begynt å fylle opp fórmater'n. De er ivrige de små. Ser flere er kommet til. Det er vel ungene fra årets kull de har med seg. Spettmeisene er nesten tamme. Jeg kan gå bort til fórmater'n og de flyr ikke unna før jeg er knapt en meter fra de. En av de har satt seg på vinduskarmen på soverommet og pekket med nebbet to morgener på rad. Som om den vil varsle meg om at det er tomt for mat. Det er også kommet til flere småfugler som ser ut som spurver, med mye rustbrunt i brystpartiet og i fjærdrakten. Har ikke funnet ut hvilke fugler det er enda.
Har vært ute etter sopp i dag. Håpet å finne noe traktkantareller. De pleier det å være mye av på denne tiden. Men i år har jeg ikke funnet mer enn 15-20 stykker, mot normalt flere bæreposer fulle. Noe er skjedd i naturen. Hva?...
Hørte et smell fra gevær mens jeg var i marka, trolig en elg som falt. Møtte på en kar og ei bikkje som fortalte at det var felt en elg oppe på Kregnesbakkan.
Mens høsten går sin gang, med lune høstkvelder innedørs, strikketøy og levende lys, så er det også tiden for årets lammemiddager.
Det første lammelåret ble stekt denne helga. Et måltid som ble satt pris på.

Utbeinet lammelår, fyllt med hvitløk, kjørvel, rosmarin og pepper.
Lar det være igjen litt kjøtt på beina som blir med i kraftkjelen, som skal bli til saus. Kjøttet pelles fra og brukes i lapskaus, så det blir ikke noe svinn.

Så surre den sammen og ha på litt av de samme krydderier og urter utenpå. Dropper hvitløken utenpå, for den blir lett besk om den blir brent, når man bruner steika. Bruner den i ovnen på ca 220 grader i 20 minutter, før jeg skrur ned temperaturen til ca 160 grader og lar den steke ferdig på det. Noe av krafta fra beina har jeg i formen til steika så den får stekt i den, mens jeg øser av den over steika ca hvert kvarter. Til sist kan en ha noe av stekeskya i sausen, som gir fin smak.

Kraft på beina. Her la jeg på lokk etter at jeg hadde fosskoket de ei stund for å skumme av råskummet. Når man legger på lokk så blir krafta gjerne grå. Trekker man den uten lokk blir den fin og blank, om man skummer beina godt først. Til saus så spiller det ikke så stor rolle. Skulle man brukt krafta i suppe måtte man få den blank. Jeg legger på lokk for å slippe å få all dampen i rommet

 Dessert: Krumkakeskåler fylt med brun rømmekrem (sæterrømme som piskes med brunt sukker til krem), multer og honningglaserte valnøtter på toppen. En kaloribombe som faller i smak hos de fleste. 

Ferdig karamellisert. Legges på bakepapir og skilles lett med et par gafler, ellers blir de hengende sammen.

Honningglaserte epler med vaniljeis og fløtekaramellsaus

En dag hvor regnet plasker og kos inne frister mer.

Rens noen epler og del i tynne båter. Smelt smør i stekepanna og stek eplebåtene i smøret, ha på grovhakkede mandler eller nøtter og stek litt til. 

Ha på en god skje med honning og stek dette sammen til honningen karamelliserer.

Ta eplene over på et fat mens karamellen i panna får surre videre til den er passe brun. Hell på kremfløte og kok inn til en fyldig kremet honningkaremellsaus. 

En god tallerken med is, eplebåtene på og karamellsausen over.

Det skulle smake til søndagskaffen din også.

Meg smakte den fortreffelig! c",)

Sensommer

Nå er det fint i marka!
Nydelig natur hvor røsslyngen ligger som fiolette tepper innover skogene. 

Multene er avplukket og frosset inn.
Nå er det bringebær og blåbær som lokker i lynget.
Lun sensommersol og mange fine soppturer i skogene. 

Jeg har mine plasser hvor jeg høster sopp mer enn nok til eget bruk.
Det kan se ut som at det ikke er så mye kantareller i år som de to forgående år, som var fantastiske sopp-år. I dag har jeg kost meg i marka i mange timer. Plukket litt blåbær, bringebær og funnet en del sopp. Mye fåresopp, litt kantareller, en og annen kremle og piggsopp. 

Torden som buldret nært, men regnet lot vente på seg. Det spørs om det kommer til natta. 

Da er det bare å hive seg over å rense og dampe inn soppen.

Fåresoppen til venstre. Den blir gul når den varmebehandles. Fåresopp er en av de sikreste soppene en plukker. Den kan forveksles med franskbrødsopp bare. (Franskbrødsoppen er ikke giftig, men har en besk smak som gjør at den ikke egner seg som matsopp. Franskbrødsoppen holder seg hvit når den varmebehandles. Er du i tvil om det er riktig sopp er det bare dele opp litt av den og ha den i en liten kjele og koke den opp. Når den har kokt litt så blir den gul om det er fåresopp.)

Mange lurer på hvordan man damper inn sopp. Etter at den er renset, kuttes den i biter på ca 1 cm. Har man mye kan man dampe soppen inn i en stekepanne. Varm panna opp så den blir skikkelig varm, og hell soppen oppi til panna er omtrent halvfull. Soppen begynner å slippe væske straks. La den koke inn i denne væska. Kan godt la de være igjen litt væske så den ikke koker helt tørr. Væska har du sammen med soppen i beger eller poser som du fryser den inn i. Væska bruker du i sausen, når du lager middag, eller litt av den i soppstuingen, om du skal lage det av den. Ikke ha på salt eller krydder når du skal frysekonservere den. Du krydrer og salter når du bearbeider den videre senere.

Gule kantareller kan man fryse inn som de er, uten å dampe de. Selv fryser jeg inn litt av de uten å varmebehandle de, til de finere selskapsmiddagene. Resten damper jeg lett inn, så de ikke tar så stor plass i fryseskapet. Har man god frysekapasitet anbefaler jeg å fryse inn kantarellene uten å gjøre noe med de annet enn å rense de først og eventuelt dele de store. De blir best og finest ved tilberedning da.