Geitramste

Geitrams er en nydelig urt. God til både saft og te. Blomstene lager en saft av. Det blir en nydelig cerisefarget saft. Bladene tar jeg før geitramsen blomstrer. Da er de best. Plukk bladene og la toppene stå, så de setter blomster. Mat til bier og oss. Far fint frem i naturen og ikke ta mer enn en trenger. La noe stå igjen, hva enn en forsyner seg av.

Her har jeg plukket geitramsblader og fermenterer de ved å legge de pakke tett i et glass, så det ikke kommer luft mellom, og har på lokk. Kommer det luft til, er det lett at det mugner. Lar det stå et døgn eller to, alt avhengig av temperatur. Nå i sommervarmen synes jeg det holder med et døgn, når det er varmt i huset. Fermentering er en slags gjæring, av bladene, som gir en litt annen og sterkere smak på teen. Sødmen som er i geitrams er så fin at jeg synes ikke det er nødvendig med ekstra tilsetning av søtt i denne urteteen. Noen bruker honning i. Honningens gode effekter forsvinner ved oppvarming, så om man bruker honning i stedet for sukker i varm te, er det hipps om happ.

Det er best å plukke urter i en kurv, så de holder seg tørre og friske.
Men av og til har en bare en pose for hånden når en er ute i naturen, og da bruker en det en har.
Stekeplaten til komfyren her er stygg, men ren. 

En tar en liten neve blad og ruller mellom hendene, så en bryter fibrene, så bladsaft pipler ut og gir fart i fermenteringen. (Vask hendene godt først, - som alltid når en jobber med mat og drikke.) Stapp de rullede bladene i et glass, til det er helt fullt og hardpakket. - Til det ikke er luft igjen i glasset. Sett på tett lokk og la det stå i lunt et døgn eller to. Jeg lar det stå på kjøkkenbenken et døgn i sommervarmen. Så har jeg det utover på et brett, eller i en luftig kurv, og lar det tørke på et luftig sted. Spre bladene godt, så de tørker raskt. Blir de liggende i tykke klumper så tar det mange dager å få tørket de, og det kan gå mugg i de.

Her er etter fermentering og jeg har spredd geiteramsen utover på et brett. 

Etterhvert som den tørker så krymper den mye. Jeg legger den over i en trådkurv, så det kommer luft inn fra alle kanter.
Når den er helt tørr legges teen i papirposer eller en boks.

Hvilken helsegevinst urtete av geitrams gir kan en lese opp hos Rolv Hjelmstad på Urtekilden.no

Dålåberget i Melhus

Vassfjellet, - et eldorado for rekreasjon og trivsel. Dålåberget ligger bratt opp rett for sentrum av Kvål, når en følger Vassfjellveien. I krysset der en tar opp til masta, tar en til venstre. Så finner en skilt ved veikanten, der turløypa starter. Det er veldig bratt terreng og lite egnet for små barn. Anbefaler ikke turen til folk med barn under 10 år opp. Pass godt på ungene, for det er stupbratt der oppe, også langs stien på sørøstsiden. Har en med barn anbefaler jeg å gå opp fra nordsiden.

Dålåberget er det grå berget en ser i fjellet der, omtrent midt i bildet,
- litt på skrått over det gule huset.

En fantastisk utsikt over bygda. Benken står helt ut på kanten av stupet. Jeg greier ikke sitte der. Noen gjør og har fyrt bål foran. Trønderlyn, -bygdas idrettslag har en en trimpostboks der på treet, hvor det er stupbratt bak. Jeg greier ikke går bort for å legge igjen signaturen i den. Men det har blitt flere turer opp dit. 

Utsikt over Kvål, med Kvålsbrua som går over elva Gaula.
En fin lakseelv og med mange fine turstier langs.

Utsikt mot Kregnesbakkan.
De kan ikke ha høydeskrekk, de som sitter der på benken og fyrer bål. 

Idyllisk sted, når man bare trekker seg litt bak. Noen stubber som er fine å sitte på.
Ta med sitteunderlag og godt med drikke. En blir ganske klam i trøya på tur opp, for stigningen er tøff.

Utsikten over Kvål sentrum

Det ligger et gammelt bilvrak og endel skrot ned for berget på sørsiden. Det burde vært ryddet og fraktet vekk. Jeg undres på hvordan en bil og alt det gamle rustne utstyr som ligger der, kan ha havnet der. Det er veldig bratt opp, og ingen veier dit. En foreslå det kunne ha blitt fraktet opp på slede med hest, for å rydde unna skrot, som en ofte gjorde før i tiden. Om noen vet, så tips meg gjerne. 

Trolig en Moskvich Pilot produsert på 60-tallet.

Det kan se ut som det har ligget en "plass" der, like ved der bilvraket og skrotet ligger. Kan det ha ligget et lite bruk der oppi fjellet i gamle dager? Lokal historie er veldig interessant, og spennende. Skulle gjerne visst. Om noen vet mer...

Når dukken skal kles opp

Når Dukkelise skal bæres til dåpen.

Det går i strikk

Valentineshilsen fra "ungene mine" på SFO

Hilsen jeg fikk fra ungene mine på SFO i anledning Valentinesdagen.
Et par av nyansatte hadde laget og laminert hjerter til alle elevene og ansatte på basen, sammen med barna. - Hvor barna ble bedt om å fylle på med hilsener til hver og en av medelever og ansatte.

Er det rart man blir veldig glad i ungene man er sammen med hver dag ?

Baklava

Baklava er en tyrkisk dessertkake. En får kjøpt de ferdige i mange innvandrerbutikker. Siden den består av kun filodeig, smør, sirup, melis og nøtter, så har den lang holdbarhet. Det er vel ingen problemer med at den blir for gammel, om en først har laget de. Dette må være Guds gave til mennesker hva smaksopplevelse til kaffen gjelder. :)
Jeg var så heldig at jeg fikk delta i et baklavakurs som en irakisk dame holdt. Her deler jeg bildene mine fra det kurset og fremgangsmåte:

Filodeig til baklava får du kjøpt i innvanderbutikker. Det er 18 plater i denne pakken.

Smøret som her er brukt får en også kjøpt i innvandrerbutikker.
En kan også selvsagt bruke norsk meierismør. Ghee er klaret smør.
(Smaken på smøret er litt forskjellig, men ikke noe som utgjør særlig forskjell.)

Hakkede valnøtter, som en blander med litt melis. Har ingen mengde på melisen.
Har bare i litt melis så det blir litt jevnt søtt mellom lagene av filodeig.
Kan ha i litt klaret smør også.

Pallen med filodeig inneholder mange plater.
Legger hele bunken på benken og pensler ett og ett lag med klaret smør, og strør på hakkende valnøtter. Legger en pinne ved enden som en ruller deigflaket med nøtter fast sammen med. Når det er rullet sammen så trykker det inn til en "trekkspillbelg" på pinnen og skuver denne av pinnen, og fortsetter slik med å lage flere. Når det er gjort deler en dem i passe store stykker, ca fem cm lange. Platene er tynne så de tørker fort. Blir de tørre så sprekker de lett når en ruller de. Dekk de til med plast om man må ta en pause i arbeidet, eller om det går tregt, og man bruker mye tid på dette.
(Om en ikke har slik pinne, kan en bruke en rengjort mellomstang i en kleshenger. Denne som er brukt her, er litt tynnere.)

Her har jeg trykket de sammen på pinnen som trekkspillbelg. Da er det bare å skyve den forsiktig av pinnen, dele den opp i biter og legge de i formen. Det kan være greit å lage ferdig alle, før en deler de opp i biter. Pensle de med klaret smør mens de ligger og venter på å bli delt opp, så filodeigen ikke tørker, for da vil den sprekke når man deler den. Man deler de før steking. For etter at de er stekt skal det helles sirup over, som vil trekke inn mellom lagene av filodeig.

Her er baklavaen delt opp, og lagt tett i tett i en ildfast form med bakepapir.
Det er viktig at de ligger tett, for når de er stekt skal det helles bra med sirup over, som skal trekke inn i stykkene. Blir det åpenrom så vil sirupen havne på bunn i panna og ikke trekke inn i kakestykkene.

Her er baklavaen ferdig stekt. En skjærer over de en gang til for å være sikker på at de er helt delt. De kan flyte litt sammen når en steker de. Det er for at stykkene skal bli fine og sirupen skal kunne trekke inn i kakestykkene fra sidene også.

Her helles sirup over. Mengde er en smakssak. 

Baklava er veldig klissete kaker, siden det er så mye sirup og fett i de.
Praktisk måte å servere de som porsjonskaker er i muffinsformer av papir.

Her er de ferdige og endene er dyppet enkeltvis i hakket pistasjenøtter. 

En kan også lage baklava som flate kakestykker.
Da legger en filodeig penslet med klaret smør mellom hvert lag, ca åtte plater nederst i smurt form. Strør så over hakket pistasjenøtter eller valnøtter. Nye lag med filodeig som pensles mellom hvert lag. ca seks plater og nytt lag med hakket nøtter, og et nytt lag av ca seks plater på toppen. Pensles til slutt og deles opp i biter, og stekes. Når de tas ut av ovnen deler en over stykkene for å være sikker på at de er helt avdelt. - Heller sirup over, og pynter de med hakket pisasjenøtter.

Slik ser den flate ut, delt som ferdig porsjonskake.

Baklava oppbevares i boks. Har lang holdbarhet (flere uker). 

Velbekomme og god påske! :)

Sjampo med brennesle

Brennesle er veldig bra for huden og hodebunnen. For å få et fint sunt hår, må man starte med roten og en god, sunn frisk hodebunn. Mange sjampoer inneholder MI som er allergifremkallende. Methylisothiazolinone, også kalt MI, er et konserveringsmiddel som tilsettes produkter som inneholder vann, for å stoppe fremvekst av mikroorganismer. MI hindrer produktet i å råtne, og konserverer. Når jeg så gjennom de kjøpte sjampoflasker som stod på mitt bad, så registrerte jeg at mange av de inneholdt MI. De gikk rett i søpla, så nå blir det bare egenproduserte sjampoer uten kjemikalier og andre uheldige tilsetningsstoffer som ikke er godt for hud eller hår fremover, hos meg. Vi mennesker (og dyr) blir utsatt for så mye kjemikalier at jeg er sterkt bekymret for helsen vår. Overalt eksponeres man for tilsetningsstoffer, som ikke er bra for kropp eller hud, som igjen vil kunne påvirke nervesystemet i kroppen. Mange kosmetiske produkter inneholder parabener av ulike slag, som er både hormonforstyrrende og allergifremkallende. Hva er det vi kliner oss inn med? Og hva kliner en inn ens barn med? Se innholdet i solkremer, fuktighetskremer og sjampo. Har du sjekket din flaske med solkrem som du kliner inn barnet ditt med, og deg selv? Gjør det!

Her har jeg laget en sjampobar med storbrennesle. Nesle er veldig bra og beroligende mot eksem, urolig hodebunn og generelt hudproblemer. Har en ikke hudproblem så er det en velgjørende urt for hår og hud uansett. Frisk ren lukt. Anbefales varmt! Brennesle er definitivt min favoritt i såper. En kan kjenne at stresset hud blir rolig, når en vasker seg i disse såpene med brennesle. Du kan lese mer om storbrenneslens gode egenskaper på Urtekilden, som drives av Christina og Rolv Hjelmstad

Les også:

• Nye allergier skyller inn over landet. Mange av allergiene, er trigget frem av kjemikalier og tilsetningsstoffer i de industrifremstilte såpene og kremer. Tør du vaske deg og dine barn med alle kjemikaliene som fremkaller allergi, og som forstyrrer hormonbalansen i kroppen til både barn i vekst og deg selv, etter å ha lest denne publiseringen på forskning.no ?

http://forskning.no/helse-sykdommer-allergi-kjemi/2015/05/nye-allergier-skyller-inn-over-livet