Selbuvotter og sånn...

Jeg tover de lett i vaskemaskinen etter at jeg har strikket de, synes de blir både finere og varmere da.

Høna er blitt kannibal og skjæra blitt stein hakke tullete!

Nå har jeg vært fjøsrøkter og passet disse fem hønene på tunet noen dager. Det er de verpehønene som ble reddet fra gassing og fikk et liv på landet. Jeg har stelt de godt de dagene jeg har hatt ansvaret. I går kokte jeg makaroni og linser som de fikk å kose seg med. Ellers har de fri tilgang på kraftfôr for verpehøns. Har plukket løvetann hver dag som jeg har klipt opp i biter så de lettere skulle få tak med de små nebbene sine. De har virkelig kost seg. Men hva er takken? I går kom det bare to egg, og ett tredje var ødelagt på gulvet i hønsehuset. I dag var det også bare to egg, og en av hønene har tydelig eggrester rundt nebbet. Kan hønsene ha blitt kannibaler?

Skjæra på tunet er ikke bedre. Den er fly forbanna på meg for at den ikke får mat lengre. Naboskapet var fortvilt der den hadde plukka opp alle vårløkene som frua hadde planta. Så jeg måtte slutte å mate den, for å få den unna huset og kjøkkenhagen. Hver tidligmorra når sola står opp så holder den et underlig spetakkel der den romsterer rundt med noen små fine steiner jeg har plukka, og som ligger i en boks på plattingen. I går hadde den gått løs på duken på hagebordet. Kanskje skjæra er sjalu på all maten jeg gir til hønene i innhegningen, som den ikke får tak i, for det er nett over?

Gøy på landet

Disse fem hønene slapp unna gassing fra et stor hønseri og fikk komme på landet.

I dag har jeg vært "fjøsrøkter" og gjort rent hos tuppene på tunet. De klokker og er enda i ferd med å oppdage selve livet. Ett og et halvt år gamle og ikke sett sollys og natur før. Da er det mange nye inntrykk for slike små. Nå har de hatt noen uker her, og ser ut til å tilpasse seg friheten fint. De er ikke så flotte i fjærdrakten etter livet i industriell eggproduksjon, men de kommer seg vel etterhvert som de oppdager plass til å stelle seg og det vokser ut nye fjær. Her kommer en liten fotoshoot med hilsen til alle hønevenner der ute:

Jøss, vi ble jaget ut tupper, makan!
Det er vel hushjelpen vår som skal vaske rundt og legge nytt strø til helga...

Skal nå dette ta lang tid da mon tro? Det ser da helt klart ut...

Kom tupper, vi får undersøke i gresset om vi finner noe snacks...

Dette tok da fryktelig lang tid. Jeg må visst ned å sjekke...

Tja... Dette ser jo helt fint ut! Kom igjen jenter, nytt strø!

Værsågod, stig på du også tuppa. Har vi ingen hane, så får jeg ta styringen.

- Så ble det helg i hønsehuset også. 

God helg til alle hønsevenner! :)

Fra pinnene...

Strikkedress til en kommende liten prins.

(Mønstret er fra Dale Garn nr. 293, strikket i Dale Baby Ull)

Noen små rosa knapper til skuldrene, så er den ferdig.

Påska langs Gaula

(2 påskedag, 21/4-14)
En tur langs Gaula. Stille før laksefiskerne inntar plassene.

Varm dag med sol fra skyfri himmel. Solbrent i kinn og på nesetipp. Småfuglene kvittrer og fullt opptatt med hekking, men kommer da innom på fóringsplassen av og til. Meisspettene, kjøttmeisene, spurvene og en og annen dompap er innom daglig. Har også fått fast besøk av noen skjærer. Tidligere jaga jeg de vekk, der de tømte fóringsstasjon, men samvittigheten gnog. De er også små liv, med livets rett. Så nå er de blitt endel av gjestebudet i hagen de også. Nå som jeg ikke har jaget de på lenge, så er de ikke så skvetne lenger, der de pakker nebbene stappfulle av brødbiter, frø og annen mat jeg legger ut.
Nøtteliten er også innom daglig. Ekornet er så tamt at jeg kan sitte å se på det og gå helt inn til det og ta bilder. Om jeg romsterer litt i hagen rundt det, så lar de seg ikke forstyrre i matfatet.

Nøtteliten på daglig besøk i hagen

En mild vårmorgen utenfor stuedøra.

Nøtteliten er på sitt daglige besøk. Det er blitt nær håndtamt. 

 

Utfordring for den lille å få tak i innholdet, men det greide å få tak i maten. Ekornet har både eplebiter, brød, solsikkefrø og vann i skåler på bakken. Etterpå gjorde den stor jobb i å grave ned av maten i området, til senere bruk. Den lille rakkeren hamstrer mat. :)

Vassfjellet i dag

For meg som ikke er glad i å gå på ski, så har det vært en fin vinter, tross streng tørke som har gjort at det har vært bålbrenningsforbud i hele Trøndelag. En kan gå til fots i gode fjellsko, i hele Vassfjellet, helt til topps. Der det er snøfonner er det nå så hard skare at en kan gå oppå den.
Tok turen opp til Vassfjelltoppen  fra Kvål i dag, møtte flere spreke sjeler på vei opp og ned. Fra bommen tar det omtrent en og en halv time å gå helt opp til masta, i greit turtempo. Toppen ligger ca 710 moh. Hadde med en termos med kaffe og et par skiver med geitost. På toppen blåste det så hustri vind at det var ikke råd å sette seg ned, så jeg rusla ned igjen etter å ha tatt noen bilder.

Masta på Vassfjellet. 

Bak masta, mot øst står et falleferdig lite hus.

Utsikten mot vest, mot Orkanger 

Utsikt mot Trondheimsfjorden, leia inn mot Trondheim til høyre.

Utsikt mot Reinsfjellet

Utsikt mot Trondheim, ser bare fjorden utenfor bergene.

Utsikt mot Trollheimen

Ei koselig bu, som står oppå Øyavollen i Vassfjellet.

 Ei falleferdig bu står også der oppe. Tro når den ble bygd og hvem som eier den, og historien? Det har sikkert vært mange trivelige stunder i bua der i gamle dager.

Ei falleferdig bu ved Øyavollen

Stoppa ved Øyavollen og inntok nistepakken og kaffen i en gapahuk oppi lia der. Koselig plass! Fantaserte om kyr og sauer på vollen sommerstid. Kunne høre kulokken... ;)

En trivelig gapahuk, hvor jeg tok en kafferast.