Gøy på landet

Disse fem hønene slapp unna gassing fra et stor hønseri og fikk komme på landet.

I dag har jeg vært "fjøsrøkter" og gjort rent hos tuppene på tunet. De klokker og er enda i ferd med å oppdage selve livet. Ett og et halvt år gamle og ikke sett sollys og natur før. Da er det mange nye inntrykk for slike små. Nå har de hatt noen uker her, og ser ut til å tilpasse seg friheten fint. De er ikke så flotte i fjærdrakten etter livet i industriell eggproduksjon, men de kommer seg vel etterhvert som de oppdager plass til å stelle seg og det vokser ut nye fjær. Her kommer en liten fotoshoot med hilsen til alle hønevenner der ute:

Jøss, vi ble jaget ut tupper, makan!
Det er vel hushjelpen vår som skal vaske rundt og legge nytt strø til helga...

Skal nå dette ta lang tid da mon tro? Det ser da helt klart ut...

Kom tupper, vi får undersøke i gresset om vi finner noe snacks...

Dette tok da fryktelig lang tid. Jeg må visst ned å sjekke...

Tja... Dette ser jo helt fint ut! Kom igjen jenter, nytt strø!

Værsågod, stig på du også tuppa. Har vi ingen hane, så får jeg ta styringen.

- Så ble det helg i hønsehuset også. 

God helg til alle hønsevenner! :)

Fra pinnene...

Strikkedress til en kommende liten prins.

(Mønstret er fra Dale Garn nr. 293, strikket i Dale Baby Ull)

Noen små rosa knapper til skuldrene, så er den ferdig.

Påska langs Gaula

(2 påskedag, 21/4-14)
En tur langs Gaula. Stille før laksefiskerne inntar plassene.

Varm dag med sol fra skyfri himmel. Solbrent i kinn og på nesetipp. Småfuglene kvittrer og fullt opptatt med hekking, men kommer da innom på fóringsplassen av og til. Meisspettene, kjøttmeisene, spurvene og en og annen dompap er innom daglig. Har også fått fast besøk av noen skjærer. Tidligere jaga jeg de vekk, der de tømte fóringsstasjon, men samvittigheten gnog. De er også små liv, med livets rett. Så nå er de blitt endel av gjestebudet i hagen de også. Nå som jeg ikke har jaget de på lenge, så er de ikke så skvetne lenger, der de pakker nebbene stappfulle av brødbiter, frø og annen mat jeg legger ut.
Nøtteliten er også innom daglig. Ekornet er så tamt at jeg kan sitte å se på det og gå helt inn til det og ta bilder. Om jeg romsterer litt i hagen rundt det, så lar de seg ikke forstyrre i matfatet.

Nøtteliten på daglig besøk i hagen

En mild vårmorgen utenfor stuedøra.

Nøtteliten er på sitt daglige besøk. Det er blitt nær håndtamt. 

 

Utfordring for den lille å få tak i innholdet, men det greide å få tak i maten. Ekornet har både eplebiter, brød, solsikkefrø og vann i skåler på bakken. Etterpå gjorde den stor jobb i å grave ned av maten i området, til senere bruk. Den lille rakkeren hamstrer mat. :)

Vassfjellet i dag

For meg som ikke er glad i å gå på ski, så har det vært en fin vinter, tross streng tørke som har gjort at det har vært bålbrenningsforbud i hele Trøndelag. En kan gå til fots i gode fjellsko, i hele Vassfjellet, helt til topps. Der det er snøfonner er det nå så hard skare at en kan gå oppå den.
Tok turen opp til Vassfjelltoppen  fra Kvål i dag, møtte flere spreke sjeler på vei opp og ned. Fra bommen tar det omtrent en og en halv time å gå helt opp til masta, i greit turtempo. Toppen ligger ca 710 moh. Hadde med en termos med kaffe og et par skiver med geitost. På toppen blåste det så hustri vind at det var ikke råd å sette seg ned, så jeg rusla ned igjen etter å ha tatt noen bilder.

Masta på Vassfjellet. 

Bak masta, mot øst står et falleferdig lite hus.

Utsikten mot vest, mot Orkanger 

Utsikt mot Trondheimsfjorden, leia inn mot Trondheim til høyre.

Utsikt mot Reinsfjellet

Utsikt mot Trondheim, ser bare fjorden utenfor bergene.

Utsikt mot Trollheimen

Ei koselig bu, som står oppå Øyavollen i Vassfjellet.

 Ei falleferdig bu står også der oppe. Tro når den ble bygd og hvem som eier den, og historien? Det har sikkert vært mange trivelige stunder i bua der i gamle dager.

Ei falleferdig bu ved Øyavollen

Stoppa ved Øyavollen og inntok nistepakken og kaffen i en gapahuk oppi lia der. Koselig plass! Fantaserte om kyr og sauer på vollen sommerstid. Kunne høre kulokken... ;)

En trivelig gapahuk, hvor jeg tok en kafferast.

De små flyvende vennene

Småfuglene har kommet tilbake og jeg har startet med å legge ut mat til de igjen. Det er som om de sitter og kaller på meg. Spettmeisene er blitt så tamme at de hopper bare bort på sidegrenen for fórmateren en halv meter unna når jeg fyller opp med solsikkefrø, peanøtter og annet snacks. Det kan virke som det er mulig å få de fingertamme. Har en katt i nabolaget som lusker mye rundt eiendommen her. Den er nå koselig den også, men ha den luskende rundt i "matfatet" er dårlig kombinasjon. Jeg er veldig glad i pusekatter, ja i de fleste dyr. Men her på fóringsplassen er den ikke velkommen. 

Husker så godt en av mine egne katter, som var fæl til å ta småfugler.
Bildet over beviser det. Rasen er Cornish Rex.

Revestreker

What does the fox say?, med Ylvis går som en farsott over landet. Strikkekjærringer har kastet seg på bølgen. Måtte jo lage et par jeg også til bonusguttene mine. Sandnes har visstnok lagt ut oppskrift, men disse er strikket med opplegg etter eget hode. Ulike revemønster ligger ute på nett, så det er bare å google.

Disse er fóret med fleeze, så ulla ikke skal klø på sarte små barneører, så blir de omtrent vindtette. Fleezestoffet kan kjøpes hos Stoff og Stil.

Tekst til luene kan en finne her.

Jeg har lagt opp 112 masker og strikket vrangbord. La opp 8 masker etter denne, til 120. Strikket så ca 15 cm før jeg fellet av som vanlige luer. Mønster som går helt rundt strikkes inn, enslige revehoder, broderes på med maskesting etterpå. Syr inn fóret til slutt. Fóret tar litt plass. Vil en ikke fóre de og de skal være til små barn, (6-8 år) holder det med å legge opp 100 masker og øke til 108 etter vrangborden.