Vassfjellet på sitt vakreste

En fantastisk nydelig dag i Vassfjellet. Ikke så mye turfolk til å være en søndag. Men en og annen familie på tur og noen hesblesende joggere møtte jeg. Selv hadde jeg en kombinert trim og nytelsestur, med medbrakt niste og kaffe. På tur ned tok jeg siste stopp ved Lomtjønnhaugen og drakk opp siste skvett av kaffen. Der ble jeg sittende lenge å nyte utsikten og se på mange tårnseilere som lekte i lufta. Multene har knytt seg og om 14 dagers tid er trolig det gule gullet klart for å plukkes.

Lomtjønna med Trondheim i bakgrunnen

Lomtjønna

Byneslaindet og Trondheimsfjorden

Trondheim i sikte

Damtjønna 

Urtete

Mange fine urter ute nå. Ut å plukke og tørke til vinterens helsebringende dråper. 

Her i denne kanna har jeg kjærringrokk-te.

Lykken er hjemmebakt bløtkake fra jenta mi. c",)

Pinsehelg i fjellet

Sydentemperatur i trondheimsområdet denne pinsehelgen.

En tur i fjellet fristet mer enn å ligge på solsengen. Så her er noen bilder fra turen.

Litt vått over myrene så burde tatt på vanntette tursko.

Ei koselig lita hytte jeg passerte. 

Rent drikkevann uten kjemikalier.

Bare å ta med primusen og koke kaffe underveis.

Stamtjønna. Mange ungdommer badet på andre siden.

Der var det kjekt å slå seg ned å få luftet føttene, som var søkkvåte gjennom skoene.

Lørdag for bakst og tur i marka.

Pølsebrød må være hjemmebakte. Helst med litt grovt, så det blir litt mat i de. Oppe i rett tid for å bake, for å ha med på dagens tur i marka. De kjøpte pølsebrødene smaker papp. Kan ikke fatte at folk kjøper de og langt mindre spiser de, når de kan velge å bake selv.

Skal en få grillet pølsene så trenger man et bål. Mye tørket kvist finner man i marka. Lurt å ta med en pose eller et tau så en kan binde det sammen, eller bære i. På bålplassene er det gjerne renset for den slags etter mye turfolk som har vært der tidligere. Når det tar fyr, da finnes det ikke den parfyme i verden, som slår duften av brennende ved fra skogen. Stor trivsel!

God vannføring i bekken. Spillet i vannet mens fuglene kvittrer- naturens musikk.

Takk for meg!

Selbuvotter og strikketøy

Det kommer da noe småtteri ut av strikkepinnene.

Historiske minner

En fin dag i marka. Fyrte opp et bål for å grille medbrakte pølser,  - trodde jeg.
Pølsene lå gjenglemt på kjøkkenbenken hjemme. Men en pose marshmallows lå i sekken etter en kjapp tur innom butikken på vei til fjells. Kaffestunden var berget!

Fulgte en sti og kom til dette gamle huset. Falleferdig stod det der. Det må ha vært nydelig der den tid det var i bruk og vedlikeholdt. Foran har det vært en fin terrasse som var ramlet ned. Alle glass som måtte ha stått i vinduer var borte. Kunne formelig kjenne fortidens mennesker som har levd der. Jeg liker historie og synes det er veldig interessant med spesielt lokal historie på steder jeg har tilknytning.

Jeg måtte ta det i synet nærmere. Tenk den utsikten utover Melhus i gamle dager, da trærne foran var små og utsikten ut over Melhus lå åpen. Det må ha vært fantastisk å være der. Tro om det var en bolig, eller om det var hytte? Kanskje noen av de lokale leserne mine vet?

Tenk når det var helt nytt og den fine terrassen foran.

Se de flotte bærebjelkene foran på terrassen. Nå hang de i løse lufta, og vitnet om gammel velstand.

Utedassen som hørte til huset. Det må være lenge siden det har vært brukt. Setet var veltet og dritten borte. Døren som hadde hengsel som fremdeles var intakt, var full av mose. Tror hvilket årstall husene var satt opp? Det stod noen møbler inne i huset, men jeg glemte å merke meg hvilket årstall de kunne være fra. Da ville jeg kanskje fått en pekepinn. 

Jeg skulle ønske vi fikk de gode gamle dager tilbake, men utviklingen av samfunnet, kan man ikke stoppe. Elektronikken, husene i høyden som hønsekasser, plassmangel, folk overalt, friheten som er blitt frarøvet folk. Tenk den gang man bare kunne rusle ut i marka med fiskestanga og fiske noen ørreter, uten og måtte melde fra til folk, eller betale for å bruke den frie naturen. Vi har mistet mye på veien.

Marka våkner til liv.

En tur i Vassfjellet en fin vårdag.

Snøen har sluppet taket mange steder og man kan ferdes til fots uten ski på beina.

Den lille fine gule hestehoven fortjener oppmerksomhet, der den gir stor lykke og følelse av ordentlig vår der den lyser opp i leirmelene. Så snart hvitveisen kommer så blir denne vakre blomsten sett på som ugress. Da skal man tenke på den glede den gir, som første tegn på vår.

En artig stolt emu jeg hilste på en dag.
Den nyter sikkert varmere dager den også, der den spankulerer stolt i innhengningen.