Müslirundstykker

Ann Tove's muslirundstykker
(24-28 stk)

100 g smeltet margarin
7 dl skummet melk
2 ss sukker
1,5-2 ts salt
1 pk gjær (Om en bruker fersk holder det med ca 35 gram.)
200 g müsli (frukt og nøtter)
ca 1 dl linfrø
ca 1,5 dl grov rug
0,8- 1 kg hvetemel

Smelt smør og hell på melk, og varm til 37 grader.
Ha i müsliblandingen og linfrøene og la det svelle litt.
Rør i sukker og gjær. Hold igjen litt av hvetemelet. Rør inn resten av det tørre til passe fast deig. (Reguler fastheten på deigen med hvetemelet som ble holdt igjen.) Det er bedre at deigen er litt løs, enn for tørr.  Da blir rundstykkene mykere. Bruk gjerne kjøkkenmaskin og la den elte deigen godt sammen. 
Hev til omtrent dobbel størrelse. (Det tar ca 45 minutter i god romtemperatur.) 
Bak ut rundstykker avlange eller runde og legg på bakepapir. Hev de godt ca en time. (Om de trenger mer heving, la de stå lengre så de hever godt. 
Stek ved ca 220 grader i ca 12 minutter.

En kan fint bruke andre müslisorter enn den jeg har brukt.

Jeg brukte denne müslien:

Verktøytanter

"Kospia mi" med flere. Mangler noen ører, hårbånd og makeup enda.

Da er de stylet og klare til å dra ut i verden

Gastromat. Hvorfor sutre når du kan lage selv?

Det er mange der ute på eter'n som sutrer for at butikkene er tomme for Gastromat. Maskinen til fabrikken som lager smaksbalanserer'n er gått ad undas.
For de som er nær døden av mangel på dette drysset så er det bare å lese innholdet på boksen. Det er listet etter rekkefølge som det er mest mengde av først, og minst sist. Saltet har en allerede oppskriften på. Det står saltinnhold per 100 gram. 
Ut å kjøpe ingrediensene.

Havsalt får en kjøpt i alle dagligvarebutikker (mengde per 100g står på boksen, 57,5 gram). Natriumglutamat får en kjøpt i de fleste asiatiske butikker. Fersk purre, hvitløk og matfett får en kjøpt i butikker. Gjærekstrakt får en kjøpt på apoteket.

Kjør alt i en blender, tørk det på et bakepapir. Når det er helt tørt, kjør det i blender på nytt. Ha det i en boks. Kanskje blir det bedre enn originalen. Hva med å bytte ut løkene med ramsløk?

Mange lurer på hvordan natriumglutamat ser ut. Det er hvite stavete partikler. Om du tar litt grillkrydder i hånda, så kan du se at det er bittesmå glassaktige staver i krydret. Det er det som er natriumglutamat. Dette er i de fleste ferdigkjøpte grillkrydder. Selv har jeg styrt unna natriumglutamat mest mulig, da jeg har lest ymse om hvor uheldig det er for menneskekroppen, og fulgt føre var, heller enn etterpåsnar. Jeg bruker Gastromat kun på speilegg, "Speileggkrydder". Hver og en får gjøre seg sin oppfatning selv om bruk av natriumglutamat i mat og krydder. 

•  https://forskning.no/menneskekroppen-mat/smaken-for-umami/769989
• https://www.klikk.no/mat/spise/msg-2527568

Gastromat på svartebørs til 2000 kroner per boks.

Soppsoya

Denne høsten så bugner skogene og fjellet av alle typer sopp. Det er bare å ta med kurver, nett og kniv, og hente inn så mye en har lyst på og trenger. Det er nok til alle og mer til. Denne helgen har jeg vært i Vassfjellet på sopptur. Steinsopp, granmatrisker (de er fine i år), brunskrubb, myrskrubb, rødskrubb, sleipsopp, smørsopp, sandsopp, matblekksopp, kantareller, steinsopp og matkremler i alle fargevarianter.
Denne gangen gikk jeg etter sopp for å lage soppsoya. Det er greit å lage opp mye av når det er gode soppår. Den står seg lenge. Soppsoya er smakfull saus som passer godt i de fleste sauser, supper, gryteretter og risretter. Fine julegaver til venner og familie som liker å lage mat.

Her har jeg plukket totalt litt over 5 kg assortert matsopp. Når en bruker sopp til soppsoya, så er det ikke så farlig om noe av soppen er litt markspist. De snyltere som går på soppen er ikke giftige, og drepes av saltet og ytterligere koking senere. Selv liker jeg å rense soppen bortimot som når jeg bruker den naturelle, stekt i mat. Jeg synes disse markene og andre snyltere er heslig og liker ikke tanken på at uttrekk av disse er i ingredienser jeg bruker i mat senere. 

Her legger jeg den grovoppdelte soppen lagvis med salt, 150 gram salt per kg sopp.

Her er all soppen saltet ned. Avslutter med litt av saltet på toppen, så jeg er sikker på at det på toppen blir med i lakingen. Man legger et press på, så man er sikker på at all soppen havner under laken. Blir den liggende over i luft, kan noe av soppen bli dårlig. En kan bruke et fat, et stållokk som en legger noe tungt på. Etter noen timer vil saltet trekke ut væsken i soppen, slik at den oppdelte soppen blir liggende i lake. Det er den laken som skilles ut en siler av etter 5-7 dager, og bruker videre til å lage soppsoyaen. Den har da konsentrert smak fra all den deilige soppen. 

Her er soppen med salt etter ca 12 timer. Man ser det ikke så godt på bildet, men nå er det blitt lake rundt all soppen. Dette skal nå stå kjølig i 5-7 dager.  

Soppsoya:

En bruker 150 gram salt per kg med sopp. All matsopp kan brukes. Sopp med kraftig smak, gir også kraftigere smak på soppsoyaen. Soppen deles grovt som vist over på bilder, saltes lagvis, og settes kjølig 5-7 dager. Når den har stått slik disse dagene, så siles den salte soppkraften fra, for det er den man skal bruke videre til å bruke soppsoyaen. (Soppfibrene som er igjen etter avsiling, kastes.) En måler opp kraften som er blitt og bruker denne mengde videre som mål for hvor mye en skal lage. - Hvor mye en skal ha i av resten av ingrediensene kommer an på hvor mye kraft man har fått ut av soppen.

1 liter salt soppkraft
ca 350 g sukker
5 stk ansjosfilet
15 stk sort helpepper (ca 0,5 ss)
ca 2 ts koreander, mer om den er frisk
2-3 laurbærblad
2 dl rødvin (- en kan ha i mer, om en reduserer soppsoyaen lenger)
(- en kan også tilsette andre krydder som nellik, stjerneanis, koreander, sennepsfrø) 

Bruk en billig rødvin. Årgangsviner kommer ikke til sin rett i en soppsoya.
Den beste rødvinen har man i glasset. 

Brun sukkeret i ei jerngryte, eller tykkbunnet stålkjele. (Stålkjeler med tynn bunn vil lett slå seg, om en lager karamell i de, pga den høye temperaturen som oppstår. Har man ikke jerngryte eller tykkbunnet stålkjele så bruk heller stekepanna til å lage karamell av sukkeret.) Når sukkeret er blitt til karamell tilsettes soppkraften forsiktig. Ha i krydderet og hakket ansjos. La dette koke litt før en tilsetter rødvinen. Kok inn (reduser) soppsoyaen minst en halv time. Avkjøl og sil den gjennom et finmasket sil, eller klede. Sett den silte soyaen ca 8 timer til klaring. Da vil grums og rester av ansjos synke til bunns. Så heller en over den rene soyaen over i en ren kjele, uten å få med bunnfallet. Lar den rene soppsoyaen få et raskt oppkok, før den helles på rene flasker, korkes og oppbevares kjølig.

Soppsoya er holdbar i mange år. 

Stamtjønna i Melhus

Fin utsikt, sørvest mot Ler og Hølonda. Gaula er elva som renner.

Her har det visstnok vært flere som har sagt ja. :)

Plassen ved Stamtjønna. 

Fint tilrettelagt for barnefamilier, med husker, benker, stubber til å sitte på, og griller. Per Inge Mosand, som er nær nabo til Stamtjønna, er ildsjel og har tilrettelagt med mye utstyr der oppe ved Plassen. Takk til han for alt han legger ned av arbeid, for å gjøre det trivelig for barn og oss markatravere. :)

Nydelig sted for en kafferast. Om våren er det traner i området. 

Rekreasjon så langt øyet rekker.

Idrettslaget Trønderlyn på Kvål, har trimpost ved Fossan, som ligger ca 1,5 km lenger opp for Stamtjønna. Fin skogsvei å rusle etter. 

Her er oppe ved Fossan. (Hytten er privat)

Geitramste

Geitrams er en nydelig urt. God til både saft og te. Blomstene lager en saft av. Det blir en nydelig cerisefarget saft. Bladene tar jeg før geitramsen blomstrer. Da er de best. Plukk bladene og la toppene stå, så de setter blomster. Mat til bier og oss. Far fint frem i naturen og ikke ta mer enn en trenger. La noe stå igjen, hva enn en forsyner seg av.

Her har jeg plukket geitramsblader og fermenterer de ved å legge de pakke tett i et glass, så det ikke kommer luft mellom, og har på lokk. Kommer det luft til, er det lett at det mugner. Lar det stå et døgn eller to, alt avhengig av temperatur. Nå i sommervarmen synes jeg det holder med et døgn, når det er varmt i huset. Fermentering er en slags gjæring, av bladene, som gir en litt annen og sterkere smak på teen. Sødmen som er i geitrams er så fin at jeg synes ikke det er nødvendig med ekstra tilsetning av søtt i denne urteteen. Noen bruker honning i. Honningens gode effekter forsvinner ved oppvarming, så om man bruker honning i stedet for sukker i varm te, er det hipps om happ.

Det er best å plukke urter i en kurv, så de holder seg tørre og friske.
Men av og til har en bare en pose for hånden når en er ute i naturen, og da bruker en det en har.
Stekeplaten til komfyren her er stygg, men ren. 

En tar en liten neve blad og ruller mellom hendene, så en bryter fibrene, så bladsaft pipler ut og gir fart i fermenteringen. (Vask hendene godt først, - som alltid når en jobber med mat og drikke.) Stapp de rullede bladene i et glass, til det er helt fullt og hardpakket. - Til det ikke er luft igjen i glasset. Sett på tett lokk og la det stå i lunt et døgn eller to. Jeg lar det stå på kjøkkenbenken et døgn i sommervarmen. Så har jeg det utover på et brett, eller i en luftig kurv, og lar det tørke på et luftig sted. Spre bladene godt, så de tørker raskt. Blir de liggende i tykke klumper så tar det mange dager å få tørket de, og det kan gå mugg i de.

Her er etter fermentering og jeg har spredd geiteramsen utover på et brett. 

Etterhvert som den tørker så krymper den mye. Jeg legger den over i en trådkurv, så det kommer luft inn fra alle kanter.
Når den er helt tørr legges teen i papirposer eller en boks.

Hvilken helsegevinst urtete av geitrams gir kan en lese opp hos Rolv Hjelmstad på Urtekilden.no

Dålåberget i Melhus

Vassfjellet, - et eldorado for rekreasjon og trivsel. Dålåberget ligger bratt opp rett for sentrum av Kvål, når en følger Vassfjellveien. I krysset der en tar opp til masta, tar en til venstre. Så finner en skilt ved veikanten, der turløypa starter. Det er veldig bratt terreng og lite egnet for små barn. Anbefaler ikke turen til folk med barn under 10 år opp. Pass godt på ungene, for det er stupbratt der oppe, også langs stien på sørøstsiden. Har en med barn anbefaler jeg å gå opp fra nordsiden.

Dålåberget er det grå berget en ser i fjellet der, omtrent midt i bildet,
- litt på skrått over det gule huset.

En fantastisk utsikt over bygda. Benken står helt ut på kanten av stupet. Jeg greier ikke sitte der. Noen gjør og har fyrt bål foran. Trønderlyn, -bygdas idrettslag har en en trimpostboks der på treet, hvor det er stupbratt bak. Jeg greier ikke går bort for å legge igjen signaturen i den. Men det har blitt flere turer opp dit. 

Utsikt over Kvål, med Kvålsbrua som går over elva Gaula.
En fin lakseelv og med mange fine turstier langs.

Utsikt mot Kregnesbakkan.
De kan ikke ha høydeskrekk, de som sitter der på benken og fyrer bål. 

Idyllisk sted, når man bare trekker seg litt bak. Noen stubber som er fine å sitte på.
Ta med sitteunderlag og godt med drikke. En blir ganske klam i trøya på tur opp, for stigningen er tøff.

Utsikten over Kvål sentrum

Det ligger et gammelt bilvrak og endel skrot ned for berget på sørsiden. Det burde vært ryddet og fraktet vekk. Jeg undres på hvordan en bil og alt det gamle rustne utstyr som ligger der, kan ha havnet der. Det er veldig bratt opp, og ingen veier dit. En foreslå det kunne ha blitt fraktet opp på slede med hest, for å rydde unna skrot, som en ofte gjorde før i tiden. Om noen vet, så tips meg gjerne. 

Trolig en Moskvich Pilot produsert på 60-tallet.

Det kan se ut som det har ligget en "plass" der, like ved der bilvraket og skrotet ligger. Kan det ha ligget et lite bruk der oppi fjellet i gamle dager? Lokal historie er veldig interessant, og spennende. Skulle gjerne visst. Om noen vet mer...